Personsammenligning
Denne personanalysen skiller mellom to tekster. Den ene er et dikt fra norrøn tid som er funnet i boka «Grip teksten vg2» utgitt i 2007. Historien skildrer den morsomme sagaen Trymskvida, om jotunen Trym som stjeler hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor får hammeren tilbake. Boka er skrevet og tekstene er plukket ut av Dahl, Englestad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjani, og de understerker at dette diktet er humoristisk og uhøytidelig framstilt og at innholdet tyder på at det hører til den yngre edda. I denne analysen er det lagt trykk på noen av de forskjellene det er mellom Tor, Loke og Frøya, de tre hovedpersonene sammenlignet mellom tegneserien og diktet. Den danske forfatteren Peter Madsen, har både skrevet og laget illustrasjonene til tegneserien Tors Brudeferd. Tegneserien ble utgitt av forlaget Semic A/S og trykt av Nørhaven i 1987 i Danmark. Hovedhandlingen er den samme i både Trymskvida og Tors brudeferd.
Tor:
I diktet får jeg ikke den volsomme og brølende oppfatningen av Tor slik som han beskrives i tegneserien. Det første diktet starter med er; «Vreid var Ving- Tor då han våkna og sin hamar han sakna; sjegget han riste, håret han skok, son åt jord om seg trivla.» Det blir jo fortalt at Tor er sint, men det blir ikke den samme kraften som i tegneserien der det er direkte tale istedenfor fortellende. Men det kan tenkes at det har noe med tidsforandringer i skrivingen de siste årene. For kanskje hadde jeg lest dette for to hundre år siden så hadde jeg skjønt sinnet hans bedre ved å lese denne teksten. Måten de skriver på er jo en stor del forskjellig fra måten vi skriver på i dag. Så jeg må iallefall tolke teksten slik jeg mener at det skal være ettersom de bruker andre ord og formuleringer.
Sammenlignet med den første replikken han begynner med i tegneserien; «HVEM HAR TATT HAMMER'N MIN?!!» Forskjellen er veldig stor ifra den første setningen i Trymskrim- diktet. Han viser mer sinnet sitt i tegneserien enn det han viser i diktet. Man kan nesten føle at han synger ut replikkene sine i diktet, mens han brøler i tegneserien. Dette utgjør en stor forskjell i oppfatningen av Tor.
Loke:
I diktet blir ikke Loke beskrevet så nedlatende og underdanig som han kan bli beskrevet i tegneserien. Tor sier til Loke i diktet; «Høyr du no, Loke, kva eg no seier, som ingen veit anten på jorda eller i himmelen; hamaren har dei stole.» Sammenlignet med tegneserie replikken der han sier; « LOKE!! DU MÅ HJELPE MEG!! DE HAR BORTFØRT HAMMER'N MIN! DU MÅ FINNE DEN!! DEN ER IKKE VANT TIL Å VÆRE ALENE.»
Det virker som om Loke framstilles mer som en rådgiver og en venn i diktet, med at Tor spør mer varsomt i diktet med en anelse av ønske om rådgivelse fra Loke. I tegneserien virker Tor mer befalende ovenfor Loke. Og han mener at dette må Loke gjøre, og ingen andre. Men siden Tor da er lederen, blir Loke visst en del tillit siden det er Loke Tor er nødt til å få hjelp fra. Så det kan tyde på at Loke er hans nærmeste venn og rådgiver, og den han stoler mest på når noe viktig skal bli gjort. Tor vet ikke først hvem som har stjålet hammeren hans, men det virker som at den eneste Tor kan stole på er Loke. Hammeren er også det kjæreste og viktigste for Tor, noe som bekrefter hans tillit til Loke da han spør Loke om å finne den, og at Loke er den første personen som får vite hva som har hendt med hammeren. Han viser stor tillit til Loke med at han forteller dette til han, og stoler på at dette kan bare Loke få til.
Frøya:
Frøya blir generelt framstilt av mennene som en dame både i diktet og i tegneserien, og på denne tida var ikke kvinnene sett på som likeverdige på samme måte som menn. Da hun blir bedt, ikke spurt, om å gifte seg med Trym. Selvfølgelig nekter hun og svarer med et kraftig avslag. Akkurat i det kan det merkes at hun blir framstilt som en sterk kvinne, som ikke lar noen utnytte og bestemme over henne. Da hun prøver og forføre Loke når han kommer innom på besøk hos henne for å låne en fugleforkledning i tegneseien. Hun tenker da; « Liker han meg ikke?» Noe som tyder på at hun er usikker på seg selv, og man kan ane at kansje Frøya er interessert i Loke.
Diktet er mye mer kortfattet i den scenen der Loke og Tor er innom hos Frøya for å låne fjørhamen som de kaller det. Da sier Tor og Loke. « Vil du meg, Frøya, fjørhamen låna? Kanskje min hamar eg hitta kunne?» Sammenlignet med i tegneserien der bare Loke er å ber om forkledningen. Frøya spør Loke hva han skal inne hos henne. Da svarer han enkelt « Låne en fugle kam». I tegneserien tar de seg mer til rette når det gjelder Frøya enn de gjør i diktet. Hun får en mer nedverdigende behandling i tegneserien. I slutten sier Loke da han Flyr unna huset til Frøya « Kvinnfolk!!!» Noe som kan utrykke et undertrykkende syn på kvinnen, som tydelig blir vist med Frøya i dette eksemplet.
Noe av det mest åpenlyse kjennetegnet i de to historiene er det at i diktet bruker de en refererende fortellermåte, sammenlignet med i tegneserien der det er direkte tale. Noe som kan resultere i forskjellige oppfatninger av figurene i teksten. Generelt om Trymskvida ifølge Wikipedia er at det er et eddadikt, og at forskerne ikke er enige om hvor gammelt diktet er og at noen tror det er en kristen parodi på de gamle gudene. Det generelle jeg kan si om Tors brudeferd (tegneserien) er at denne utgaven er resultatet etter fem andre utgaver. Noe som kan resultere i at det er blitt gjort forandringer i historiens innhold. Det er en stor distansasjon imellom disse tekstene, da det er mye mer som skjer i tegneserien. I tillegg til at i tegneserien er det tilsatt bilder som kan ville fantasien ytterligere, og framhevet med snakkebobler med uttrykkstegn og store definerte bokstaver.
onsdag 3. oktober 2007
fredag 18. mai 2007
Hvordan det er å komme til et fremmedspråklig land
For et år siden bestemte jeg og to venninner at vi skulle dra til Malta på språkreise. Vi visste vi kom til å få noen språklige utfordringer både fordi i Malta snakker de britisk og maltesisk. Maltesisk som morsmål og britisk som andrespråk. De aller fleste unge menneskene snakket bare engelsk med en maltesisk aksent. Grunnen til at de snakker engelsk så langt borte fra engelskspråklige land var fordi Malta var tidligere en britisk koloni allerede fra 1814 rett fra franske Napoleons eie. Malta ble igjen en selvstendig stat i 1930 da den britiske flåten ble flyttet til Egypt.
De man oftest hørte som snakket maltesisk var av de litt eldre menneskene som hadde holdt mye på språket sitt og snakket lite engelsk, kanskje for å bevare deres «egentlige» språk.
Maltesisk er som en vest- arabisk dialekt med mye italiensk i. Mitt førsteinntrykk av språket var at de snakket italiensk, men man kunne høre spesielle uttalelser som var mer arabisk lignende. Malta er den eneste plassen hvor man skriver arabisk med latinske bokstaver.
Jeg husker jeg skulle kjøpe frukt sammen med ei av venninnene mine på en sånn torg bås på en øy like utenfor, Comino heter den, og den er svært kjent for sitt spesielle magisk- aktige vann. Det er en helt spesiell farge på det og kjennes så glatt mot huden.
Det var oftest litt eldre mennesker som var veldig innpåslitne med å få solgt varene sine, men flinke til å prute og deres lidenskap til jobben sin var beundrende. Det var veldig vanskelig å kommunisere med dem siden de kunne få ord på engelsk, men vi bare ropte ut på vår da litt rustne engelsk: «Three peaches and one watermelon», damen bare nikket og tok fram tre epler og en lang purreløk. Vi var nødt til å veilede henne til hvilken frukt vi mente og hun bare smilte og var kjempehyggelig. De var glade i turister, spesielt nordiske.
Hver dag var vi på skolen, St. Chaterine. Der var det folk fra rundt hele verden, spesielt italienere og spanjoler. Og de er flinke til å snakke. Når de snakket hørtes det bare ut som de skvaldret. De pratet i munnen på hverandre slik at jeg ikke kunne skjønne at de fikk med seg hva de snakket om til hverandre.
Men det rare med dem var at når vi skulle kommunisere med hverandre, og de kunne så vidt et par ord engelsk, da snakket de spansk eller italiensk til meg som om jeg skulle skjønne det selv om jeg var norsk, og det visste de. De kunne si for eksempel: « Kan ikke du sende meg den boka? Hva betyr det på engelsk? Osv.» De regnet med at vi skulle skjønne deres språk selv om vi prøvde
å fortelle dem at vi ikke gjorde det med å riste på hodet og smile. I klassen snakket de nordiske spesielt de norske best engelsk. Lærerne ble mektig imponert over hvor bra engelsk vi snakket, og hvor lett vi hadde for å få til de nye ordene og huske dem. Mye av det tror jeg har med at vi her i Norge ser så mye på engelsk tv som ikke er «dubbet» på slik som det er i Spania og Italia. En dag snakket vi om hvilke tv programmer vi likte å se på, da var det akkurat de samme programmene som ble nevnt; Lost, Prison Break, The OC osv. Den engelskspråklige musikken er ikke så kjent i Spania og Italia som den er her i Skandinavia. Jeg bodde også over en kortere periode på tre måneder i Spania for ca tre år siden. Spaniolene iforhold til internasjonale interesser er nesten lukket helt for seg selv i forhold til det jeg var vant med i Norge. Vi kan jo så mye om USA og amerikanaske skuespillere, vi kan til og med nesten alle nasjonaldagene deres.
I Spania har de sine egne lokale gitarspillere og popikoner. Men for en nasjonalfølelse de har der, det er iallefall beundringsverdig. De kan ha parader å hoppe og sprette igjennom gatene med spesielle kostymer i silke og lignende med glitrende detaljer. Så har de mange egne nasjonaldager som de feirer med fullt leven og spetakkel.
I Malta hadde de ikke så stor nasjonalfølelse som jeg opplevde i Spania, men kanskje det var fordi jeg var der på språkreise sammen med mange forskjellige kulturer, men det blir ikke det samme og dra på Chartertur på ferie til Malta eller Spania for du får ikke ordentlig blitt kjent med kulturen og snakket likt med menneskene, og du får ikke opplevd den ordenlige Spania og Malta.
Det er noe spesielt med å gå til skolen hver dag og gå forbi alle boligene, og se mennesker som sitter og spiser frokost på altanen, eller gå forbi på gaten når butikkeierne koster utenfor butikken sin. Lukten av nybakte bakevarer og når de setter opp bodene sine. Dette er bare noen av de småtingene som er spesielle med andre kulturer.
En gang på skolen i Malta hadde vi i oppgave å beskrive hvordan vi syntes språket til sidemannen hørtes ut, hva førsteinntrykket vårt av språket deres var. Jeg husker at alle var enige om at norsk hørtes ut som vi sang, fordi vi snakker på en spesiell måte ved at vi skifter toner på måten vi sier setningene slik at det kan høres ut som vi ubevisst synger språket vårt. Jeg ble veldig overrasket over at de syns det, men når jeg tenkte meg om og sammenlignet måten de snakket på med vår måte å snakke på, skjønte jeg godt at de mente det. Vi har mange forskjellige tonefall på ordene vi sier i hvordan sammenheng. For de spanske, italienske og maltesiske snakker rett fram, bare prater og prater.
Jeg husker en gang vi var ute på byen i Malta, så møtte vi noen italienere som ikke kunne et eneste ord på engelsk. Til slutt endte det opp med at jeg endte opp med å snakke fransk med det lille ordforådet jeg har. De kunne også bare litt fransk, så det ble veldig knotete, og jeg ga bare opp til slutt.
Egentlig er det en enorm fordel med kroppspråk for å gjøre seg forstått men i lengden er det vanskelig å få uttrykt seg korrekt. Det med at spanjoler regner med at alle kan dere språk er jo ikke så uvanlig for det er jo et valgfag i mange land. I tillegg til at det bor veldig mange normenn i Spania, og de fleste av dem kan spansk over tid. Både italiensk, spansk og arabisk er veldig ulikt fra norsk. Men opprinnelig stammer jo de språkene fra latin, så det er jo veldig forståelig at de er ulike. Kulturene er skiller seg også godt ut fra norsk kultur. Jeg syns vi holder oss mer for oss selv enn det de gjør. De er mer høylytte og utadvente, vi ikke lage noen stereotype, men det er min oppfattning av de jeg har blitt kjent med i de utlandene.
De man oftest hørte som snakket maltesisk var av de litt eldre menneskene som hadde holdt mye på språket sitt og snakket lite engelsk, kanskje for å bevare deres «egentlige» språk.
Maltesisk er som en vest- arabisk dialekt med mye italiensk i. Mitt førsteinntrykk av språket var at de snakket italiensk, men man kunne høre spesielle uttalelser som var mer arabisk lignende. Malta er den eneste plassen hvor man skriver arabisk med latinske bokstaver.
Jeg husker jeg skulle kjøpe frukt sammen med ei av venninnene mine på en sånn torg bås på en øy like utenfor, Comino heter den, og den er svært kjent for sitt spesielle magisk- aktige vann. Det er en helt spesiell farge på det og kjennes så glatt mot huden.
Det var oftest litt eldre mennesker som var veldig innpåslitne med å få solgt varene sine, men flinke til å prute og deres lidenskap til jobben sin var beundrende. Det var veldig vanskelig å kommunisere med dem siden de kunne få ord på engelsk, men vi bare ropte ut på vår da litt rustne engelsk: «Three peaches and one watermelon», damen bare nikket og tok fram tre epler og en lang purreløk. Vi var nødt til å veilede henne til hvilken frukt vi mente og hun bare smilte og var kjempehyggelig. De var glade i turister, spesielt nordiske.
Hver dag var vi på skolen, St. Chaterine. Der var det folk fra rundt hele verden, spesielt italienere og spanjoler. Og de er flinke til å snakke. Når de snakket hørtes det bare ut som de skvaldret. De pratet i munnen på hverandre slik at jeg ikke kunne skjønne at de fikk med seg hva de snakket om til hverandre.
Men det rare med dem var at når vi skulle kommunisere med hverandre, og de kunne så vidt et par ord engelsk, da snakket de spansk eller italiensk til meg som om jeg skulle skjønne det selv om jeg var norsk, og det visste de. De kunne si for eksempel: « Kan ikke du sende meg den boka? Hva betyr det på engelsk? Osv.» De regnet med at vi skulle skjønne deres språk selv om vi prøvde
å fortelle dem at vi ikke gjorde det med å riste på hodet og smile. I klassen snakket de nordiske spesielt de norske best engelsk. Lærerne ble mektig imponert over hvor bra engelsk vi snakket, og hvor lett vi hadde for å få til de nye ordene og huske dem. Mye av det tror jeg har med at vi her i Norge ser så mye på engelsk tv som ikke er «dubbet» på slik som det er i Spania og Italia. En dag snakket vi om hvilke tv programmer vi likte å se på, da var det akkurat de samme programmene som ble nevnt; Lost, Prison Break, The OC osv. Den engelskspråklige musikken er ikke så kjent i Spania og Italia som den er her i Skandinavia. Jeg bodde også over en kortere periode på tre måneder i Spania for ca tre år siden. Spaniolene iforhold til internasjonale interesser er nesten lukket helt for seg selv i forhold til det jeg var vant med i Norge. Vi kan jo så mye om USA og amerikanaske skuespillere, vi kan til og med nesten alle nasjonaldagene deres.
I Spania har de sine egne lokale gitarspillere og popikoner. Men for en nasjonalfølelse de har der, det er iallefall beundringsverdig. De kan ha parader å hoppe og sprette igjennom gatene med spesielle kostymer i silke og lignende med glitrende detaljer. Så har de mange egne nasjonaldager som de feirer med fullt leven og spetakkel.
I Malta hadde de ikke så stor nasjonalfølelse som jeg opplevde i Spania, men kanskje det var fordi jeg var der på språkreise sammen med mange forskjellige kulturer, men det blir ikke det samme og dra på Chartertur på ferie til Malta eller Spania for du får ikke ordentlig blitt kjent med kulturen og snakket likt med menneskene, og du får ikke opplevd den ordenlige Spania og Malta.
Det er noe spesielt med å gå til skolen hver dag og gå forbi alle boligene, og se mennesker som sitter og spiser frokost på altanen, eller gå forbi på gaten når butikkeierne koster utenfor butikken sin. Lukten av nybakte bakevarer og når de setter opp bodene sine. Dette er bare noen av de småtingene som er spesielle med andre kulturer.
En gang på skolen i Malta hadde vi i oppgave å beskrive hvordan vi syntes språket til sidemannen hørtes ut, hva førsteinntrykket vårt av språket deres var. Jeg husker at alle var enige om at norsk hørtes ut som vi sang, fordi vi snakker på en spesiell måte ved at vi skifter toner på måten vi sier setningene slik at det kan høres ut som vi ubevisst synger språket vårt. Jeg ble veldig overrasket over at de syns det, men når jeg tenkte meg om og sammenlignet måten de snakket på med vår måte å snakke på, skjønte jeg godt at de mente det. Vi har mange forskjellige tonefall på ordene vi sier i hvordan sammenheng. For de spanske, italienske og maltesiske snakker rett fram, bare prater og prater.
Jeg husker en gang vi var ute på byen i Malta, så møtte vi noen italienere som ikke kunne et eneste ord på engelsk. Til slutt endte det opp med at jeg endte opp med å snakke fransk med det lille ordforådet jeg har. De kunne også bare litt fransk, så det ble veldig knotete, og jeg ga bare opp til slutt.
Egentlig er det en enorm fordel med kroppspråk for å gjøre seg forstått men i lengden er det vanskelig å få uttrykt seg korrekt. Det med at spanjoler regner med at alle kan dere språk er jo ikke så uvanlig for det er jo et valgfag i mange land. I tillegg til at det bor veldig mange normenn i Spania, og de fleste av dem kan spansk over tid. Både italiensk, spansk og arabisk er veldig ulikt fra norsk. Men opprinnelig stammer jo de språkene fra latin, så det er jo veldig forståelig at de er ulike. Kulturene er skiller seg også godt ut fra norsk kultur. Jeg syns vi holder oss mer for oss selv enn det de gjør. De er mer høylytte og utadvente, vi ikke lage noen stereotype, men det er min oppfattning av de jeg har blitt kjent med i de utlandene.
søndag 6. mai 2007
Klassebilde Mai 2001 AF1D
Dette er min fantastiske klasse som jeg har blitt bedre kjent med de siste månedene. Syns de er supre og utrolig spennende og bli kjent med alle disse, ikke så ukjente lengre, folkene:) Håper vi får noen supre år framover:D
fredag 27. april 2007
Her jobber jeg:D
Dette er min arbeidsplass, her har jeg tilbrunget mange timer. Bildet er tatt før vi bygde ut isbaren, så nå er den gankse mye større. Jeg trives utrolig godt der, sammen med alle medarbeiderne mine. Helt siden jeg begynte å jobbe her har jeg lært utrolig mye både som menneskekjenner, serviceinstilling og effektivitet. Dette er en erfaring jeg ikke kunne vært foruten;)
torsdag 26. april 2007
Vi fikk i oppgave å lage noen sangtekster til kjente melodier, sangtekstene skulle inneholde fagrelaterte temaer, slika at de kunne kalles "puggesanger". Så vi slo oss sammen i en gruppe med Kristine, Ingrid. Charlene, Dina og meg! Vi koset oss veldig med å gjøre dette, og ble veldig fornøyd til slutt=)
Samfunnsfag.
Melodi: Forelska i læren.
Hva er egentlig politikk?
Det er
hvordan landet skal styres her.
Det det handler om,
er prioritering.
Det handler også om mye mer,
Blant annet
lover, regler og styresett.
Det er viktig for at,
landet vårt skal fungere.
Ref.Vi har mange partier;
Oh oh oh
Rv og Sv.
Oh oh oh.
Frp, sp og krf.
Så må vi ikke glemme
Oh oh oh!
Høyre og venstre
Oh oh oh
Så har vi arbeiderpartiet,
Og Stoltenberg.
Naturfag
Melodi: Kaptein Sabeltann - Kongen på havet.
Det finnes mange tusen milliarder celler i kroppen vår.
Inne i cellekjernen, ligger arvematerialet vårt.
Det er det som avgjører hvilket kjønn vi blir.
Om vi blir dominant eller reccesiv.
Ref. Og hvis vi har en dobbel T.
Hva kan vi så gjøre med det?
Jo det vi kanDet er jo å..
Rulle tunge dagen lang.
DNA-molekyler er bygd opp av sukkermolekyler,Fosforsyre og nitrogenbaser
Nitrogenbasene de danner par,
A går med T og C går med G.
Ref.Og hvis vi har en dobbel T hva kan vi så gjøre med det?
Jo det vi kan
Det er jo å rulle tunge dagen lang.
Norsk
Melodi: Emilia - Big big world
Ref.Når vi skal skrive et kåseri da er viktig at vi får med
visse virkemidler i teksten vår,
så blir Linn glad. (Linn blir glad)
Vi må skrive om en spesiell ting
,Eventuelt en hendelse.
Det er ikke alltid like,
lett å finne et tema
Ref.
Når vi skal skrive et kåseri da er viktig at vi får med
visse virkemidler i teksten vår,
så blir Linn glad. (Linn blir glad)
Det er veldig viktig at vi får med en dose sarkasme,
gjerne også litt ironi,
bare for å gjøre Linn blid.
Ref.Når vi skal skrive et kåseri da er viktig at vi får med
visse virkemidler i teksten vår,
så blir Linn glad. (Linn blir glad)
Naturfag (fordøyelsessystemet)
Melodi: Når trollmor har lagt sine 11 små troll
Fordøyelsessystemet starter i munnen og fortsetter ned i magen.
Den rulles og eltes og tilsettes safter,
før den går ut i tarmen.
Ref.
I doet sier det plopp,
i doet sier det plopp.
I doet sier det plopp, plopp.
I doet sier det plopp.
I tarmen tas næringsstoffene opp
og det er kjempe flott.
Det siste som skjer,
er at bæsjen blir presset ut som en liten dott.
Ref.
I doet sier det plopp,
i doet sier det plopp.
I doet sier det plopp, plopp.
I doet sier det plopp.
Gym
Melodi: Hvis dine ører henger ned
Når dine muskler er blitt stor
kan du vise dem fram til mor
sjarmere damene i senk,
hvis du pumper på en benk
du får godt utholdenhet,
hvis du er i aktivitet
når dine muskler er blitt stor
Når muskelen gir fra seg kraft
og det renner litt svettesaft
og kjenner du bygger opp,
muskler som er topp
og da har du det kjempe bra
og roper et høyt hurra
når musklen gir fra seg kraft.
Samfunnsfag.
Melodi: Forelska i læren.
Hva er egentlig politikk?
Det er
hvordan landet skal styres her.
Det det handler om,
er prioritering.
Det handler også om mye mer,
Blant annet
lover, regler og styresett.
Det er viktig for at,
landet vårt skal fungere.
Ref.Vi har mange partier;
Oh oh oh
Rv og Sv.
Oh oh oh.
Frp, sp og krf.
Så må vi ikke glemme
Oh oh oh!
Høyre og venstre
Oh oh oh
Så har vi arbeiderpartiet,
Og Stoltenberg.
Naturfag
Melodi: Kaptein Sabeltann - Kongen på havet.
Det finnes mange tusen milliarder celler i kroppen vår.
Inne i cellekjernen, ligger arvematerialet vårt.
Det er det som avgjører hvilket kjønn vi blir.
Om vi blir dominant eller reccesiv.
Ref. Og hvis vi har en dobbel T.
Hva kan vi så gjøre med det?
Jo det vi kanDet er jo å..
Rulle tunge dagen lang.
DNA-molekyler er bygd opp av sukkermolekyler,Fosforsyre og nitrogenbaser
Nitrogenbasene de danner par,
A går med T og C går med G.
Ref.Og hvis vi har en dobbel T hva kan vi så gjøre med det?
Jo det vi kan
Det er jo å rulle tunge dagen lang.
Norsk
Melodi: Emilia - Big big world
Ref.Når vi skal skrive et kåseri da er viktig at vi får med
visse virkemidler i teksten vår,
så blir Linn glad. (Linn blir glad)
Vi må skrive om en spesiell ting
,Eventuelt en hendelse.
Det er ikke alltid like,
lett å finne et tema
Ref.
Når vi skal skrive et kåseri da er viktig at vi får med
visse virkemidler i teksten vår,
så blir Linn glad. (Linn blir glad)
Det er veldig viktig at vi får med en dose sarkasme,
gjerne også litt ironi,
bare for å gjøre Linn blid.
Ref.Når vi skal skrive et kåseri da er viktig at vi får med
visse virkemidler i teksten vår,
så blir Linn glad. (Linn blir glad)
Naturfag (fordøyelsessystemet)
Melodi: Når trollmor har lagt sine 11 små troll
Fordøyelsessystemet starter i munnen og fortsetter ned i magen.
Den rulles og eltes og tilsettes safter,
før den går ut i tarmen.
Ref.
I doet sier det plopp,
i doet sier det plopp.
I doet sier det plopp, plopp.
I doet sier det plopp.
I tarmen tas næringsstoffene opp
og det er kjempe flott.
Det siste som skjer,
er at bæsjen blir presset ut som en liten dott.
Ref.
I doet sier det plopp,
i doet sier det plopp.
I doet sier det plopp, plopp.
I doet sier det plopp.
Gym
Melodi: Hvis dine ører henger ned
Når dine muskler er blitt stor
kan du vise dem fram til mor
sjarmere damene i senk,
hvis du pumper på en benk
du får godt utholdenhet,
hvis du er i aktivitet
når dine muskler er blitt stor
Når muskelen gir fra seg kraft
og det renner litt svettesaft
og kjenner du bygger opp,
muskler som er topp
og da har du det kjempe bra
og roper et høyt hurra
når musklen gir fra seg kraft.
Ungdomskole oppgave:P
En lesers historie (opg. 6)
Jeg liker å lese bøker. Helt fra jeg var liten har jeg likt å lese bøker. Jeg synes at det å lese bøker er en måte å leve seg inn i en annen verden på, en beskjeftigelse som beriker hverdagen min. Når jeg leser en bok er det ofte slik at alt virker perfekt, forferdelig eller kjedelig. Jeg tror at de fleste har en bok de kan føle en viss likhet med her i livet, en bok som vi kan kjenne oss igjen i.
Mange forbinder bøker med kjedsomhet, stress eller lykke, fordi mange føler at det å lese, minner dem om skoletiden da de slet med prøver og eksamener.
Når jeg tenker tilbake var den første boken jeg leste en bok av Astrid Lindgren da var jeg ca. sju år gammel. Jeg minnes at jeg syntes den var kjedelig. Kanskje fordi den var gammeldags, og en tid jeg ikke gjenkjenner i dagens samfunn.
Allerede da jeg var fem år gammel lærte min bestemor meg å lese, hun var lærer på den tiden men nå pensjonist.
Da vi reiste på ferie om somrene ville jeg lese på skiltene og på reklameplakatene for å se hva som sto der. Jeg husker en gang jeg fikk til å lese at det sto nøtt på en twistsjokolade da jeg var i selskap hos min farmor. Jeg tror det var det første gjennombruddet mitt i å lese. I ettertid kan jeg huske en gang på barneskolen i første klasse, da jeg rettet læreren min i å skrive et ord feil. Hun nektet for at ordet var feil. Jeg sa at hun hadde skrevet feil, så det endte med at hun gikk og sjekket i ordboka, og da visste det seg at jeg hadde rett. Etter det følte jeg at hun skulte skjevt på meg.
Jeg har lest mange bøker. De første var ganske kjedelige bøker, og slik som jeg ser det i dag kunne jeg ha vært dem foruten, men de var god trening i å få bedre leseferdighet.
Da Harry Potter bøkene kom ut fikk jeg bok nr 1. av min farmor. Da jeg åpnet julepapiret på julaften ble jeg ikke så glad fordi jeg tenkte at det var en til av de kjedelige barnebøkene. Jeg leste den ferdig ut allerede på 3. juledag. Den boken var virkelig spennende. Jeg trodde ikke det fantes forfattere som kunne få leserne til å leve seg slik inn i bøkene. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den opplevelsen. Det var bedre enn å se en film for man kunne lage og forestille seg spillefigurene og kulissene. Alt fra taket til gulvet, bakken til himmelen ble beskrevet på den måten at du følte at alt liksom falt på plassene sine. Etter at jeg hadde lest en 500 sider av boken syntes jeg at den viste seg og være altfor kort. Begynnelsen var bra, midtdelen og slutten, men jeg ville ha mer av den.
Året etter fikk jeg Harry Potter bok nr to. Jeg leste den nok like fort som den første. Jeg likte den like godt og følte den var altfor kort selv om det var vel over 500 sider. De fleste bøker jeg blir veldig fasinert av ønsker jeg skulle ha vært lengre. (Ja hun levde lykkelig, men hva var de som gjorde at hun levde lykkelig?). Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive et brev til forfatterne hvorfor de ikke gav oss hele historien. Noen sider hvor det sto hva som skjedde videre. I noen bøker står det jo selvfølgelig, men ikke i de som jeg blir mest betatt av. Håper at jeg en dag kan lese en fantastisk bok hvor det er en avslutning som føles fullstendig. Jeg fikk ikke noen flere Harry Potter bøker, men jeg har sett Harry Potter 3 på kino. Det blir aldri den samme opplevelsen som å lese selve boken. Av og til hvis jeg har lest en bok som senere kommer ut på film, blir jeg ofte veldig skuffet fordi det ikke var slik jeg hadde forestilt meg at det skulle være.
Etter hvert som jeg har fått et videre innblikk i den litterære verden er livet mitt blitt beriket med mange nye inntrykk og en bedre menneskeinnsikt. Den første ”voksen” romanen jeg leste var vel den klassiske Bridget Jones Dagbok i en alder av 11. Jeg ble svært begeistret for denne boken. Kanskje var jeg så fasinert av boken fordi jeg aldri hadde lest slike bøker før. Jeg var vant med å lese barnebøker, ikke bøker hvor forfatteren går inn på mer personlige og intime områder. En stund etter at jeg hadde lest Bridget Jones Dagbok reiste jeg og bodde i Spania en 2 måneders periode sammen med min bestemor, hvor jeg gikk på en norsk skole. Om kveldene savnet jeg noe lesestoff, for det var ikke like underholdende å lese den norske avisen Verdens Gang hver kveld, så min bestemor tilbød seg å låne meg en bok ved navn Nålen, original tittel ”Dir Nadel”. Den boken åpnet et nytt spekter av sjangere med spenning, krig og kjærlighet. Jeg var overveldet over bøker som var så genialt skrevet. Jeg har det slik at når jeg er begynt å lese en bok klarer jeg ikke få meg til å legge den ifra meg, det er så spennende å lese. Da jeg reiste hjem fra Spania sankthansaften 2003 hadde jeg hatt gleden av å lese flere litterære verk fra andre verdenskrig.
I løpet sommeren 2003 dro hele familien min på ferie til Danmark. Vi kjørte til Oslo og tok danskeferga over havet til Danmark. Da vi var på ferga kjedet jeg meg noe grusomt, derfor spurte min mor om jeg ville ha en bok å lese i mens vi ventet på å ankomme København. Jeg lette i en ”altmulig” butikk som var fylt med bøker i store mengder. Jeg leste bak på omslaget av noen, men da fikk jeg øye på en roman som hadde blitt anbefalt av en rekke kvinnemagasiner som jeg abonnerte på da. Romanen het ”Vannmelonen” skrevet av Marian Keyes. Romanen er en av den nye typen jentelitteratur, feelgood- bøker, som har vokst frem i kjølvannet av Bridget Jones- bølgen, en genre som kjennetegnes av humor, selvironi og sex. Overalt hvor man er kan man finne disse typer bøker. De er å anbefale på det sterkeste, men er kanskje best egnet for jenter/kvinner. Hovedpersonene i bøkene er kvinner i begynnelsen av tredveårene, men bøkene er morsomme og svært underholdende for alle. Jeg har senere lest to til romaner fra denne forfatteren og en bok av samme sjanger, men skrevet av en annen forfatter. Det er en del bøker jeg har lest som jeg ikke har nevnt her, men det er fordi jeg ikke har fullført dem eller fordi de ikke har gitt meg noen litterær opplevelse som er verdt å huske. Den boken jeg holder på å lese nå heter ”Garps Bok” skrevet av John Irving. John Irving har en spesiell måte å skrive på. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men det er noe helt spesielt med hvordan han formulerer språket sitt i bøkene. ”Garps Bok” er full av humor, en roman som dirrer av dikterisk liv, av overskudd og vitalitet tvers gjennom alt det grusomme som hender. Boken ble utgitt på 70- tallet. Det er sikkert også en grunn til at jeg finner den så spennende fordi det er helt andre omgivelser. Handlingene finner sted i USA og i Wien, Østerrike. En meget bra bok som anbefales på det sterkeste..
Slutt!
Jeg liker å lese bøker. Helt fra jeg var liten har jeg likt å lese bøker. Jeg synes at det å lese bøker er en måte å leve seg inn i en annen verden på, en beskjeftigelse som beriker hverdagen min. Når jeg leser en bok er det ofte slik at alt virker perfekt, forferdelig eller kjedelig. Jeg tror at de fleste har en bok de kan føle en viss likhet med her i livet, en bok som vi kan kjenne oss igjen i.
Mange forbinder bøker med kjedsomhet, stress eller lykke, fordi mange føler at det å lese, minner dem om skoletiden da de slet med prøver og eksamener.
Når jeg tenker tilbake var den første boken jeg leste en bok av Astrid Lindgren da var jeg ca. sju år gammel. Jeg minnes at jeg syntes den var kjedelig. Kanskje fordi den var gammeldags, og en tid jeg ikke gjenkjenner i dagens samfunn.
Allerede da jeg var fem år gammel lærte min bestemor meg å lese, hun var lærer på den tiden men nå pensjonist.
Da vi reiste på ferie om somrene ville jeg lese på skiltene og på reklameplakatene for å se hva som sto der. Jeg husker en gang jeg fikk til å lese at det sto nøtt på en twistsjokolade da jeg var i selskap hos min farmor. Jeg tror det var det første gjennombruddet mitt i å lese. I ettertid kan jeg huske en gang på barneskolen i første klasse, da jeg rettet læreren min i å skrive et ord feil. Hun nektet for at ordet var feil. Jeg sa at hun hadde skrevet feil, så det endte med at hun gikk og sjekket i ordboka, og da visste det seg at jeg hadde rett. Etter det følte jeg at hun skulte skjevt på meg.
Jeg har lest mange bøker. De første var ganske kjedelige bøker, og slik som jeg ser det i dag kunne jeg ha vært dem foruten, men de var god trening i å få bedre leseferdighet.
Da Harry Potter bøkene kom ut fikk jeg bok nr 1. av min farmor. Da jeg åpnet julepapiret på julaften ble jeg ikke så glad fordi jeg tenkte at det var en til av de kjedelige barnebøkene. Jeg leste den ferdig ut allerede på 3. juledag. Den boken var virkelig spennende. Jeg trodde ikke det fantes forfattere som kunne få leserne til å leve seg slik inn i bøkene. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den opplevelsen. Det var bedre enn å se en film for man kunne lage og forestille seg spillefigurene og kulissene. Alt fra taket til gulvet, bakken til himmelen ble beskrevet på den måten at du følte at alt liksom falt på plassene sine. Etter at jeg hadde lest en 500 sider av boken syntes jeg at den viste seg og være altfor kort. Begynnelsen var bra, midtdelen og slutten, men jeg ville ha mer av den.
Året etter fikk jeg Harry Potter bok nr to. Jeg leste den nok like fort som den første. Jeg likte den like godt og følte den var altfor kort selv om det var vel over 500 sider. De fleste bøker jeg blir veldig fasinert av ønsker jeg skulle ha vært lengre. (Ja hun levde lykkelig, men hva var de som gjorde at hun levde lykkelig?). Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive et brev til forfatterne hvorfor de ikke gav oss hele historien. Noen sider hvor det sto hva som skjedde videre. I noen bøker står det jo selvfølgelig, men ikke i de som jeg blir mest betatt av. Håper at jeg en dag kan lese en fantastisk bok hvor det er en avslutning som føles fullstendig. Jeg fikk ikke noen flere Harry Potter bøker, men jeg har sett Harry Potter 3 på kino. Det blir aldri den samme opplevelsen som å lese selve boken. Av og til hvis jeg har lest en bok som senere kommer ut på film, blir jeg ofte veldig skuffet fordi det ikke var slik jeg hadde forestilt meg at det skulle være.
Etter hvert som jeg har fått et videre innblikk i den litterære verden er livet mitt blitt beriket med mange nye inntrykk og en bedre menneskeinnsikt. Den første ”voksen” romanen jeg leste var vel den klassiske Bridget Jones Dagbok i en alder av 11. Jeg ble svært begeistret for denne boken. Kanskje var jeg så fasinert av boken fordi jeg aldri hadde lest slike bøker før. Jeg var vant med å lese barnebøker, ikke bøker hvor forfatteren går inn på mer personlige og intime områder. En stund etter at jeg hadde lest Bridget Jones Dagbok reiste jeg og bodde i Spania en 2 måneders periode sammen med min bestemor, hvor jeg gikk på en norsk skole. Om kveldene savnet jeg noe lesestoff, for det var ikke like underholdende å lese den norske avisen Verdens Gang hver kveld, så min bestemor tilbød seg å låne meg en bok ved navn Nålen, original tittel ”Dir Nadel”. Den boken åpnet et nytt spekter av sjangere med spenning, krig og kjærlighet. Jeg var overveldet over bøker som var så genialt skrevet. Jeg har det slik at når jeg er begynt å lese en bok klarer jeg ikke få meg til å legge den ifra meg, det er så spennende å lese. Da jeg reiste hjem fra Spania sankthansaften 2003 hadde jeg hatt gleden av å lese flere litterære verk fra andre verdenskrig.
I løpet sommeren 2003 dro hele familien min på ferie til Danmark. Vi kjørte til Oslo og tok danskeferga over havet til Danmark. Da vi var på ferga kjedet jeg meg noe grusomt, derfor spurte min mor om jeg ville ha en bok å lese i mens vi ventet på å ankomme København. Jeg lette i en ”altmulig” butikk som var fylt med bøker i store mengder. Jeg leste bak på omslaget av noen, men da fikk jeg øye på en roman som hadde blitt anbefalt av en rekke kvinnemagasiner som jeg abonnerte på da. Romanen het ”Vannmelonen” skrevet av Marian Keyes. Romanen er en av den nye typen jentelitteratur, feelgood- bøker, som har vokst frem i kjølvannet av Bridget Jones- bølgen, en genre som kjennetegnes av humor, selvironi og sex. Overalt hvor man er kan man finne disse typer bøker. De er å anbefale på det sterkeste, men er kanskje best egnet for jenter/kvinner. Hovedpersonene i bøkene er kvinner i begynnelsen av tredveårene, men bøkene er morsomme og svært underholdende for alle. Jeg har senere lest to til romaner fra denne forfatteren og en bok av samme sjanger, men skrevet av en annen forfatter. Det er en del bøker jeg har lest som jeg ikke har nevnt her, men det er fordi jeg ikke har fullført dem eller fordi de ikke har gitt meg noen litterær opplevelse som er verdt å huske. Den boken jeg holder på å lese nå heter ”Garps Bok” skrevet av John Irving. John Irving har en spesiell måte å skrive på. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men det er noe helt spesielt med hvordan han formulerer språket sitt i bøkene. ”Garps Bok” er full av humor, en roman som dirrer av dikterisk liv, av overskudd og vitalitet tvers gjennom alt det grusomme som hender. Boken ble utgitt på 70- tallet. Det er sikkert også en grunn til at jeg finner den så spennende fordi det er helt andre omgivelser. Handlingene finner sted i USA og i Wien, Østerrike. En meget bra bok som anbefales på det sterkeste..
Slutt!
torsdag 4. januar 2007
Dikt i Norsk:)
Humper
Nytt, spennende og ukjent.
Usikker på det nye.
Tolkning, rett eller galt
kribling i magen
God følelse, men også ekkel følelse
Små ord som betyr mye
Glad men raskt skuffet igjen
store forhåpninger, raskt feiltolket
For sent, avstanden vokser
Borte
Mistet uten at du merket det.
Nytt, spennende og ukjent.
Usikker på det nye.
Tolkning, rett eller galt
kribling i magen
God følelse, men også ekkel følelse
Små ord som betyr mye
Glad men raskt skuffet igjen
store forhåpninger, raskt feiltolket
For sent, avstanden vokser
Borte
Mistet uten at du merket det.
Bedraget- Stil innlevering:)
Bedraget
Av Nanna- Lill Røst
Det er kveld, og Hilde er alene hjemme. Hun sitter å ser på Tv i 2.etg. Da hun hører at ytterdøra i 1.etg. Låses opp. Hun roper hei, og regner med at det er moren eller faren som kommer hjem. Stemmen som svarer har hun aldri har hørt før. Hun spisset ørene og tenkte for seg selv: Hvem var det?». Kanskje var det onkel Tore, tenkte hun mens hun rolig reiste seg fra sofaen for å se mellom trappene hvem den besøkende var. Hun skvatt til da hun fikk øye på den ukjente mannen. Hvem i alle dager var det som bare kom inn i huset hennes uten videre? Han hadde mørkt ca 2 cm langt hår, spenstig bygd og relativt høy.
«Hva kan jeg hjelpe deg med?», spurte hun prøvende. «Neimen, uffameg, har jeg ikke presentert meg ennå?» svarte den fremmede ydmykt. «Mitt navn er Kåre Hendriksen, jeg gikk på videregående skole sammen med faren din Ole. Har ikke Ole fortalt noe om meg tidligere?», sa han og gliste. «Nei, ikke som jeg kan huske», svarte Hilde usikker, og tenkte seg om faren hadde snakket om en kompis fra videregående, men faren var ganske innsluttet og stille av seg selv.
Når hun tenkte over det kunne hun ikke komme på en eneste gang faren hadde snakket om barndommen sin forutenom bagatelliserte ting som hva som var yndlingsretten hans da han var liten. «Jeg trodde jo Ole var hjemme, jeg hadde tenkt å spørre han om han hadde avsluttningsbildene fra russetia, hadde så fryktelig lyst å lage en powerpoint framvisning som kunne vises på 20-års jubileumet». Hilde smakte på ordene om at faren en gang hadde vært russ, hun kunne ikke helt forestille seg hennes pappa som russ, han var jo så rolig og alvorlig hele tida. Hun ble selv russ om bare noen måneder. «Så spennende, men mamma og pappa er på helgetur i Italia og jeg har ingen aning om hvor han isåfall har albumene fra ungdomstida, jeg har aldri sett noen», svarte Hilde med til den nye ukjente mannen, kanskje kunne han fortelle henne noe om hvordan faren en gang hadde vært. Hun ble nysjerrig og begynte å forestille seg faren i russeklær på fester, mens han skulle få korka på russelua. Ganske utenkelig i grunn.
Steinar lurte på om hun trodde på at han var en tidligere venn av faren, han trodde det. Planen gikk som smurt, nå måtte han bare finne det han kom hit for å finne, hvis bare jentungen kunne slippe han inn på kontoret til Ole så kunne han ta ut harddisken. «Jeg har reist helt fra Bodø hit for å få tak i Oles bilder, så det var jo veldig ubeleilig at han var borte akkurat da jeg kom», så Steinar prøvende og håpet på positiv respons til hans fordel. «Vil du jeg skal ringe pappa og spørre om han har et album, og isåfall kan han fortelle meg hvor det ligger, så kan du jo kanskje få et par ord med han», foreslo Hilde, mens hun kom på tanken på hvorfor Kurt ikke hadde kontaktet faren hennes i forveien før han kom til Oslo. Som om Steinar klarte å lese Hildes tanker sa han: «Jeg prøvde jo å kontakte faren din før jeg reiste nedover, men fikk aldri tak i han for han jobber jo for SAS som jeg har fått med meg, og alltid når jeg prøver å få tak i han så er han ute å reiser. Jeg hadde allerede fått ferie fra jobb så var nødt til å reise nå å ta sjansen på at han var hjemme, men du er jo hjemme da», sa Steinar mens han følte at han hadde virkelig lyktes denne gangen. Noe som minnet han på den gangen han og Hildes far, da kalte de han «Oteren» pga hans otrende spesialitet. De hadde vært agenter for staten sammen, venner og kolleger hadde de vært, men Ole forlatte Steinar igjen til å bli tatt av de russiske feltagentene de sto opp imot på den tida. Nå ville han ha hevn, og det skikkelig. Han ville publisere dokumentene Ole hadde i arkivet fra oppdraget, og få sin rettferdighet. «Jo, jeg kan vel se på kontoret om jeg kan finne noe», sa Hilde i en pliktoppfyllende oppgitt tone.
Hilde gikk på kontoret for å se om hun fant et album. Steinar kikket seg rundt, hvordan skulle han klare å få tak i harddisken uten at datteren merket det. Han var nødt til å bruke eteren, men han hadde jo håpet på at dette skulle skje så stille som mulig slik at «Oteren» skulle føle seg så paff og overrasket da han fant ut at jeg klarte å flette han rundt lillefingeren, så fikk han smake sin egen medisin. Han fant fram eter- flaska, vetet litt av den stinkende vesken på et lite lommetørkle for så å vente på at Hilde skulle komme tilbake og sovne sakte inn i de store armene hans. Han ventet og ventet, etter ca tjue minutter kom hun tilbake. «Fant du noe?», spurte Steinar i en entusiastisk tone. «Nei, gjorde vel ikke det», sa Hilde mens hun så ned i bakken. Nå har jeg sjansen tenkte Steinar, han strakte hånden ned i bukselomma for å få tak i lommetørklet og plasserte det så over munnen til Hilde. Hun begynte å kjempe imot, men det tok ikke lang tid før hun falt rolig i bakken. Da var det gjort tenkte Steinar, nå måtte han bare finne dataen. Han løp mot kontoret, så pcen som sto på gulvet under skrivebordet og skyndet seg å åpne den. Den var helt tom inni, smart han Ole- karen ja, tenkte han. Hva skulle han gjøre nå da? Tiden gikk, mens Steinar gikk fram og tilbake over stuegulvet mens han byttet med å se inn på kontoret og den søvnfylte jenta som lå sammenkrøket på gulvet. Han gikk inn på kontoret begynte å rassere alle hyllene etter hva som helst. Ingenting, hvor hadde han det? Han fikk øye på et maleri på veggen, kanskje, tenkte han. Han tok bildet ned. Ja! En stor safe åpenbarte seg rett foran nesen til Steinar. Han fant fram det lille sprengstoffet han alltid har med seg i tilfelle noe som dette skulle forekomme. Han festet leire- lignende biter rundt kanten av safen med teip, så festet han ei lunte inn i leireklumpene. Han nente på den ene siden av lunta, mens han sprang i hjørnet på kontoret for å dekke ansiktet og ørene til. Det tok ikke lange tia før det kom et paff fra veggen og etter en stor røyksky forsvant framfor safen, åpenbarte innholdet seg. Dette måtte være harddisken tenkte Steinar og tok den firkantige metalldingsen under armen.
Akkurat i det han skulle springe ut av ytterdøra møtte han et kjent fjes i den andre enden «Oteren». Dette hadde han ikke regnet med, han ble med en gang redd. «At du våger, jeg får en telefon fra min datter, MIN EGEN DATTER, om at du er her», sa Ole ilrød i ansiktet. Han fikk øye på Hilde som lå stille på bakken ved familieportrettet over peisen. «Hva har du gjort?» sa han med en anelse redles i stemmen. «Det er bare eter», sa Steinar likegyldig. «Nå skal jeg få min rettferdighet, når disse dokumentene kommer ut», sa Steinar fornøyd og stolt. «Steinar skjønner du ikke at du har tatt helt feil. Styret ville ikke ha deg jobbende i felten lengre så jeg ble satt på et oppdrag som ville få deg ut», sa Ole oppgitt. «Ja etter alle årene lot du bare meg ligge igjen i gjørma», skrek Steinar. «Nei, det var bare iscenesatt. Du var ikke døende i gjørma, vi fikk deg til å tro det. Det knuste meg å gjøre noe slikt, men de truet meg med å skade familien min hvis jeg gjorde noe med det», sa Ole forklarende med en fortvilelse i tonen. «Mener du det?», sa Steinar. «Med livet til min datter», svarte Ole oppriktig. «Jeg vil ikke være noe problem for deg lengre, men jeg vil ikke lyve om at jeg skal få ta min hevn, men akkurat hvem, hva og hvor vil jeg ikke si noe om. Men hvis du snakker usant nå vil jeg finne det ut, og da har du ingen mulighet til å redde den skjønne datteren din lengre, skjønner du det?», sa Steinar med en stigende fryktytende stemme. «Ja så klart, skjønner hvor fryktelig det har måtte vært for deg å ikke vite hva som skjedde med deg». «Ja det var det», svarte Steinar i det han så ned på Hilde, strøk henne på kinnet og etter det nikket farvel til Ole og var borte ut døren.
SLUTT!
Av Nanna- Lill Røst
Det er kveld, og Hilde er alene hjemme. Hun sitter å ser på Tv i 2.etg. Da hun hører at ytterdøra i 1.etg. Låses opp. Hun roper hei, og regner med at det er moren eller faren som kommer hjem. Stemmen som svarer har hun aldri har hørt før. Hun spisset ørene og tenkte for seg selv: Hvem var det?». Kanskje var det onkel Tore, tenkte hun mens hun rolig reiste seg fra sofaen for å se mellom trappene hvem den besøkende var. Hun skvatt til da hun fikk øye på den ukjente mannen. Hvem i alle dager var det som bare kom inn i huset hennes uten videre? Han hadde mørkt ca 2 cm langt hår, spenstig bygd og relativt høy.
«Hva kan jeg hjelpe deg med?», spurte hun prøvende. «Neimen, uffameg, har jeg ikke presentert meg ennå?» svarte den fremmede ydmykt. «Mitt navn er Kåre Hendriksen, jeg gikk på videregående skole sammen med faren din Ole. Har ikke Ole fortalt noe om meg tidligere?», sa han og gliste. «Nei, ikke som jeg kan huske», svarte Hilde usikker, og tenkte seg om faren hadde snakket om en kompis fra videregående, men faren var ganske innsluttet og stille av seg selv.
Når hun tenkte over det kunne hun ikke komme på en eneste gang faren hadde snakket om barndommen sin forutenom bagatelliserte ting som hva som var yndlingsretten hans da han var liten. «Jeg trodde jo Ole var hjemme, jeg hadde tenkt å spørre han om han hadde avsluttningsbildene fra russetia, hadde så fryktelig lyst å lage en powerpoint framvisning som kunne vises på 20-års jubileumet». Hilde smakte på ordene om at faren en gang hadde vært russ, hun kunne ikke helt forestille seg hennes pappa som russ, han var jo så rolig og alvorlig hele tida. Hun ble selv russ om bare noen måneder. «Så spennende, men mamma og pappa er på helgetur i Italia og jeg har ingen aning om hvor han isåfall har albumene fra ungdomstida, jeg har aldri sett noen», svarte Hilde med til den nye ukjente mannen, kanskje kunne han fortelle henne noe om hvordan faren en gang hadde vært. Hun ble nysjerrig og begynte å forestille seg faren i russeklær på fester, mens han skulle få korka på russelua. Ganske utenkelig i grunn.
Steinar lurte på om hun trodde på at han var en tidligere venn av faren, han trodde det. Planen gikk som smurt, nå måtte han bare finne det han kom hit for å finne, hvis bare jentungen kunne slippe han inn på kontoret til Ole så kunne han ta ut harddisken. «Jeg har reist helt fra Bodø hit for å få tak i Oles bilder, så det var jo veldig ubeleilig at han var borte akkurat da jeg kom», så Steinar prøvende og håpet på positiv respons til hans fordel. «Vil du jeg skal ringe pappa og spørre om han har et album, og isåfall kan han fortelle meg hvor det ligger, så kan du jo kanskje få et par ord med han», foreslo Hilde, mens hun kom på tanken på hvorfor Kurt ikke hadde kontaktet faren hennes i forveien før han kom til Oslo. Som om Steinar klarte å lese Hildes tanker sa han: «Jeg prøvde jo å kontakte faren din før jeg reiste nedover, men fikk aldri tak i han for han jobber jo for SAS som jeg har fått med meg, og alltid når jeg prøver å få tak i han så er han ute å reiser. Jeg hadde allerede fått ferie fra jobb så var nødt til å reise nå å ta sjansen på at han var hjemme, men du er jo hjemme da», sa Steinar mens han følte at han hadde virkelig lyktes denne gangen. Noe som minnet han på den gangen han og Hildes far, da kalte de han «Oteren» pga hans otrende spesialitet. De hadde vært agenter for staten sammen, venner og kolleger hadde de vært, men Ole forlatte Steinar igjen til å bli tatt av de russiske feltagentene de sto opp imot på den tida. Nå ville han ha hevn, og det skikkelig. Han ville publisere dokumentene Ole hadde i arkivet fra oppdraget, og få sin rettferdighet. «Jo, jeg kan vel se på kontoret om jeg kan finne noe», sa Hilde i en pliktoppfyllende oppgitt tone.
Hilde gikk på kontoret for å se om hun fant et album. Steinar kikket seg rundt, hvordan skulle han klare å få tak i harddisken uten at datteren merket det. Han var nødt til å bruke eteren, men han hadde jo håpet på at dette skulle skje så stille som mulig slik at «Oteren» skulle føle seg så paff og overrasket da han fant ut at jeg klarte å flette han rundt lillefingeren, så fikk han smake sin egen medisin. Han fant fram eter- flaska, vetet litt av den stinkende vesken på et lite lommetørkle for så å vente på at Hilde skulle komme tilbake og sovne sakte inn i de store armene hans. Han ventet og ventet, etter ca tjue minutter kom hun tilbake. «Fant du noe?», spurte Steinar i en entusiastisk tone. «Nei, gjorde vel ikke det», sa Hilde mens hun så ned i bakken. Nå har jeg sjansen tenkte Steinar, han strakte hånden ned i bukselomma for å få tak i lommetørklet og plasserte det så over munnen til Hilde. Hun begynte å kjempe imot, men det tok ikke lang tid før hun falt rolig i bakken. Da var det gjort tenkte Steinar, nå måtte han bare finne dataen. Han løp mot kontoret, så pcen som sto på gulvet under skrivebordet og skyndet seg å åpne den. Den var helt tom inni, smart han Ole- karen ja, tenkte han. Hva skulle han gjøre nå da? Tiden gikk, mens Steinar gikk fram og tilbake over stuegulvet mens han byttet med å se inn på kontoret og den søvnfylte jenta som lå sammenkrøket på gulvet. Han gikk inn på kontoret begynte å rassere alle hyllene etter hva som helst. Ingenting, hvor hadde han det? Han fikk øye på et maleri på veggen, kanskje, tenkte han. Han tok bildet ned. Ja! En stor safe åpenbarte seg rett foran nesen til Steinar. Han fant fram det lille sprengstoffet han alltid har med seg i tilfelle noe som dette skulle forekomme. Han festet leire- lignende biter rundt kanten av safen med teip, så festet han ei lunte inn i leireklumpene. Han nente på den ene siden av lunta, mens han sprang i hjørnet på kontoret for å dekke ansiktet og ørene til. Det tok ikke lange tia før det kom et paff fra veggen og etter en stor røyksky forsvant framfor safen, åpenbarte innholdet seg. Dette måtte være harddisken tenkte Steinar og tok den firkantige metalldingsen under armen.
Akkurat i det han skulle springe ut av ytterdøra møtte han et kjent fjes i den andre enden «Oteren». Dette hadde han ikke regnet med, han ble med en gang redd. «At du våger, jeg får en telefon fra min datter, MIN EGEN DATTER, om at du er her», sa Ole ilrød i ansiktet. Han fikk øye på Hilde som lå stille på bakken ved familieportrettet over peisen. «Hva har du gjort?» sa han med en anelse redles i stemmen. «Det er bare eter», sa Steinar likegyldig. «Nå skal jeg få min rettferdighet, når disse dokumentene kommer ut», sa Steinar fornøyd og stolt. «Steinar skjønner du ikke at du har tatt helt feil. Styret ville ikke ha deg jobbende i felten lengre så jeg ble satt på et oppdrag som ville få deg ut», sa Ole oppgitt. «Ja etter alle årene lot du bare meg ligge igjen i gjørma», skrek Steinar. «Nei, det var bare iscenesatt. Du var ikke døende i gjørma, vi fikk deg til å tro det. Det knuste meg å gjøre noe slikt, men de truet meg med å skade familien min hvis jeg gjorde noe med det», sa Ole forklarende med en fortvilelse i tonen. «Mener du det?», sa Steinar. «Med livet til min datter», svarte Ole oppriktig. «Jeg vil ikke være noe problem for deg lengre, men jeg vil ikke lyve om at jeg skal få ta min hevn, men akkurat hvem, hva og hvor vil jeg ikke si noe om. Men hvis du snakker usant nå vil jeg finne det ut, og da har du ingen mulighet til å redde den skjønne datteren din lengre, skjønner du det?», sa Steinar med en stigende fryktytende stemme. «Ja så klart, skjønner hvor fryktelig det har måtte vært for deg å ikke vite hva som skjedde med deg». «Ja det var det», svarte Steinar i det han så ned på Hilde, strøk henne på kinnet og etter det nikket farvel til Ole og var borte ut døren.
SLUTT!
Min blogg
Har i oppgave i Norsk og lage meg en blogg. Har aldri hatt en før, så dette blir vel spennende
Abonner på:
Innlegg (Atom)
