onsdag 3. juni 2009

Tentamen norsk desember vg3

3. Tolkning av Sigbjørn Obstfelders ”Byen” og Rudolf Nilsens ”Storbynatt
Av Nanna- Lill Røst

”Byen” er skrevet av Sigbjørn Obstfelder i 1883. I hans tekst forteller hovedpersonen om hvordan han opplever menneskene på denne tiden etter selv å ha vært isolert fra menneskeheten en stund. Den andre teksten er ”Storbynatt” av Rudolf Nilsen i 1925. I denne teksten beskriver hovedpersonen en natt han er ute i en storby gate og hans tanker rundt dette. Disse tekstene er veldig forskjellige på sin måte, og mye av det har med hvilken tid de ble skrevet på.
I ”Byen” forteller hovedpersonen at han er en mann som bor på fjellet og man kan tro at han har bodd der i mange år.
”Der farer en angst igjennem mig. Hvor er de nu alle? Hvad gjør de? Lever de end nu? Lever mine brødre, menneskene?” Fra oppgaven.
Her har han et øyeblikk der han får en slags panikk for å ha isolert seg så lenge og finner straks ut at han må ta toget ned til byen og menneskene. Da han kommer til byen beskriver han byen som veldig dyster og ødelagt. Menneskene er fattige, triste og alene. Man kan tolke denne teksten av Obstfelder som en naturalistisk fortelling. Her vil han ha fram elendigheten i samfunnet som var på den tiden det ble skrevet og hvordan menneskene blir framstilt.
”Er dette mine brødre, menneskene?” Fra oppgaven
Ved å stille dette spørsmålet vil han opplyse om hvor forferdelig han ser på menneskene og hvordan de har blitt. De er fylt av synd. Hovedpersonen blir redd og får angst av alle de menneskene som er rundt ham. Han konstaterer at menneskene er vanvittige, at de piskes av sin egen skygge. Denne teksten omhandler en mann som er isolert fra verdenen som kommer tilbake av angst for å ha mistet sine medmennesker, men kan tyde på at han flyttet på fjellet grunnet hans syn på menneskenes måte å være på. Da han kommer tilbake til byen får han mer angst over det han ser. Dette er en fortelling som vil beskrive det verste med denne tidas storbyer.
Teksten ”Storbynatt” av Rudolf Nilsen er motsetningen av ”Byen”. Her beskriver han en storbynatt der han går langs en lang gate. Han beskriver det som stille og mørkt og vakkert. Han høres lykkelig ut. På en måte kan det tolkes som at hovedpersonen i ”Storbynatt” er en av de typiske menneskene hovedpersonen i ”Byen” har angst for.

”En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved mig som en sulten klegg” Fra oppgaven
Dette kan tyde på en prostituert kvinne som henger etter ham. Noe hovedpersonen i den andre teksten så på som synd og sinnsyk menneskehet. En stor forskjell er stillheten. I ”Byen” er mannen fylt av bråk og elendighet, mens i ”Storbynatt” er det stille og lite mennesker. Mye av dette har trolig med at i Nilsens tekst virker mannen avslappet og glad i byen han bor i, mens den andre mannen er redd for byen og menneskene.
Tiden tekstene er skrevet på har trolig mye men beskrivingen av menneskene og byene. ”Byen ble skrevet i 1893”. Dette er trolig en modernistisk lyrikk mens ”Storbynatt” var sentrallyrikk. Dessuten fikk Nilsens tekst fram at han elsket byen og alt det menneskeskapte, motsatt av i Obstfelders tekst der man får inntrykket av at han ikke liker menneskene og det menneskeskapte, men foretrekker naturen og det naturskapte.
”I dette diktet viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, ja sin kjærlighet, til byen, til det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne.” Aschehoug, Grip Teksten, s.177.
Videre i Grip Teksten forteller de at det vanligste var i Norsk diktning at man bejublet naturen.
Begge disse tekstene er forskjellige og er skrevet med 32 års mellomrom. De omhandler mye av det samme, en natt i storbyen. Bare inntrykkene av byene og menneskene er forskjellige.

tirsdag 12. mai 2009

Knut Hamsun (1859- 1952)
Av Nanna- Lill Røst

Modernismen fant sted på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet i vesten. Modernistenes tankegang vektlegger menneskets evne til å skape, forandre og forbedre alle sine omgivelser. Dette ved hjelp av eksprementering, teknologi og vitenskap. Hamsun var opptatt av å skildre menneskene som de var framfor å skildre dem stereotypisk slik realistene gjorde. Dette gjorde ham veldig nyromantisk. Skillet mellom romantikken og realismen er at i naturalismen og realismen ble mennesket framstilt som et enkelt individ som var et produkt av miljø og arv. Også var det et sterkt syn på at skjebnen var determinert og veldig opptatt av samfunnsrelaterte temaer, som menneskenes slit med fattigdom og elendighet. I nyromantikken var forfatterne mer opptatt av hvordan mennesket var og hvordan sinnet og følelsene fungerte. Det ble sett på som enestående at menneskene hadde slike sterke følelser og dette kunne defineres som en menneskelig mystikk. Hamsun var en av de aller fremste nyromantikerne.
Da boka sult kom ut viste Hamsun at han var en ekte representant for nyromantikken. Her brøt han med den tradisjonelle skrivemåten og med dette startet han den nye litterære epoken.
Knut Hamsun ble oppvokst på Hamarøy i Nordland. Han bodde hos sin onkel som han mistrivdes sterkt hos. Onkelen var meget religiøs og streng. Hamsun flyttet fra onkelen sin da han var 15 år gammel etter mange rømningsforsøk. Han debuterte med en bok kalt ”Den Gaadefulde” som ikke ble noen stor suksess. Han flyttet til København der han håpet på suksess, men da han ikke slo igjennom flyttet han tilbake til Norge. Hamsun hadde en 4 års periode han bodde i USA der han tok flere forskjellige jobber som en vanlig immigrant. Da Hamsun bodde i København hadde han utgitt en liten del av romanen ”Sult” i tidsskriften kalt ”Ny Jord” i 1888. Teksten fikk mange flotte anmeldelser og en stund etter dette ble hele boka ”Sult” utgitt og med dette fikk Hamsun sitt litterære gjennombrudd.
Hamsun reiste rundt i Norge og holdte foredrag om moderne psykologisk litteratur. Han ønsket å markere seg sterkt, og ved å få dette til ville han nedkjempe forfatterne Henrik Ibsen og Aleksander Kielland, to av de fremste realistiske forfatterne i Norge. Han var spesielt ivrig på å overkjøre Ibsen som han mente skrev gammelmodig litteratur.
Hamsun møtte Adolf Hitler i 1943. Knut Hamsun var en av Hitlers favorittforfattere, og Hitler ble skuffet da han møtte sin favorittforfatter og Hamsun bare ønsket å prate om politikk. Av dette ble Hitler svært fornærmet og kastet Hamsun på dør. Knut Hamsun støttet tyskerne både under første og andre verdenskrig, som han viste ved at han skrev gjentatte tyskvennlige avisinnlegg under andre verdenskrig.
Hamsun hadde to koner i løpet av sitt liv. Da hans første ekteskap var med Bergljot Bech fra 1898- 1906. Med henne fikk han sin datter Victoria. Han giftet seg på nytt i 1909 med skuespilleren Marie Andersen, en 22år yngre kvinne. Han forble gift med henne til hans død, og med henne fikk han 4 barn.
Hamsun ble innlagt på psykiatrisk sykehus etter krigen da han ble mistenkt for å ha en sinnslidende sykdom. Legen friskmeldte Hamsun og sa at han ikke var sinnsyk på noen måte, men hadde ”varig svekkende sjelsevner” som ikke var strafferettslig tilregnelig. I ettertid har mange mistenkt at denne diagnosen var påtalemyndighetenes bestilling fordi de ville unngå pinligheten ved at en tidligere nobelspris vinner skulle bli fengslet.
Hamsun reiste til Nørholm som gammel. Han var både døv, hadde dårlig syn og slet med skjelvende hender. Han fullførte en bok han hadde startet med en tid tilbake kalt ”Paa Gjengrodde stier”. Hamsun døde på sitt soverom i 1952 i Nørholm.
Hamsun har mistet noe av sitt rykte ved at han støttet nazistene under andre verdenskrig. Mange brant Hamsun bøkene for hans svik mot den norske nasjonen under krigen. Etter at krigen kom mer på avstand mildnet folks bilde på Hamsun. På Prestøy I Hamarøy pågår en bygging av ”Hamsun senteret” som skal informere om forfatterens diktning og liv. Dette er planlagt ferdig i 2009.





Kilder:
Nyromantikken:
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme#Kjente_modernister
Modernismen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme#Kjente_modernister
Knut Hamsun:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun#Oppvekst