Ungdomskole oppgave:P

En lesers historie (opg. 6)

Jeg liker å lese bøker. Helt fra jeg var liten har jeg likt å lese bøker. Jeg synes at det å lese bøker er en måte å leve seg inn i en annen verden på, en beskjeftigelse som beriker hverdagen min. Når jeg leser en bok er det ofte slik at alt virker perfekt, forferdelig eller kjedelig. Jeg tror at de fleste har en bok de kan føle en viss likhet med her i livet, en bok som vi kan kjenne oss igjen i.
Mange forbinder bøker med kjedsomhet, stress eller lykke, fordi mange føler at det å lese, minner dem om skoletiden da de slet med prøver og eksamener.
Når jeg tenker tilbake var den første boken jeg leste en bok av Astrid Lindgren da var jeg ca. sju år gammel. Jeg minnes at jeg syntes den var kjedelig. Kanskje fordi den var gammeldags, og en tid jeg ikke gjenkjenner i dagens samfunn.
Allerede da jeg var fem år gammel lærte min bestemor meg å lese, hun var lærer på den tiden men nå pensjonist.
Da vi reiste på ferie om somrene ville jeg lese på skiltene og på reklameplakatene for å se hva som sto der. Jeg husker en gang jeg fikk til å lese at det sto nøtt på en twistsjokolade da jeg var i selskap hos min farmor. Jeg tror det var det første gjennombruddet mitt i å lese. I ettertid kan jeg huske en gang på barneskolen i første klasse, da jeg rettet læreren min i å skrive et ord feil. Hun nektet for at ordet var feil. Jeg sa at hun hadde skrevet feil, så det endte med at hun gikk og sjekket i ordboka, og da visste det seg at jeg hadde rett. Etter det følte jeg at hun skulte skjevt på meg.
Jeg har lest mange bøker. De første var ganske kjedelige bøker, og slik som jeg ser det i dag kunne jeg ha vært dem foruten, men de var god trening i å få bedre leseferdighet.
Da Harry Potter bøkene kom ut fikk jeg bok nr 1. av min farmor. Da jeg åpnet julepapiret på julaften ble jeg ikke så glad fordi jeg tenkte at det var en til av de kjedelige barnebøkene. Jeg leste den ferdig ut allerede på 3. juledag. Den boken var virkelig spennende. Jeg trodde ikke det fantes forfattere som kunne få leserne til å leve seg slik inn i bøkene. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den opplevelsen. Det var bedre enn å se en film for man kunne lage og forestille seg spillefigurene og kulissene. Alt fra taket til gulvet, bakken til himmelen ble beskrevet på den måten at du følte at alt liksom falt på plassene sine. Etter at jeg hadde lest en 500 sider av boken syntes jeg at den viste seg og være altfor kort. Begynnelsen var bra, midtdelen og slutten, men jeg ville ha mer av den.
Året etter fikk jeg Harry Potter bok nr to. Jeg leste den nok like fort som den første. Jeg likte den like godt og følte den var altfor kort selv om det var vel over 500 sider. De fleste bøker jeg blir veldig fasinert av ønsker jeg skulle ha vært lengre. (Ja hun levde lykkelig, men hva var de som gjorde at hun levde lykkelig?). Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive et brev til forfatterne hvorfor de ikke gav oss hele historien. Noen sider hvor det sto hva som skjedde videre. I noen bøker står det jo selvfølgelig, men ikke i de som jeg blir mest betatt av. Håper at jeg en dag kan lese en fantastisk bok hvor det er en avslutning som føles fullstendig. Jeg fikk ikke noen flere Harry Potter bøker, men jeg har sett Harry Potter 3 på kino. Det blir aldri den samme opplevelsen som å lese selve boken. Av og til hvis jeg har lest en bok som senere kommer ut på film, blir jeg ofte veldig skuffet fordi det ikke var slik jeg hadde forestilt meg at det skulle være.
Etter hvert som jeg har fått et videre innblikk i den litterære verden er livet mitt blitt beriket med mange nye inntrykk og en bedre menneskeinnsikt. Den første ”voksen” romanen jeg leste var vel den klassiske Bridget Jones Dagbok i en alder av 11. Jeg ble svært begeistret for denne boken. Kanskje var jeg så fasinert av boken fordi jeg aldri hadde lest slike bøker før. Jeg var vant med å lese barnebøker, ikke bøker hvor forfatteren går inn på mer personlige og intime områder. En stund etter at jeg hadde lest Bridget Jones Dagbok reiste jeg og bodde i Spania en 2 måneders periode sammen med min bestemor, hvor jeg gikk på en norsk skole. Om kveldene savnet jeg noe lesestoff, for det var ikke like underholdende å lese den norske avisen Verdens Gang hver kveld, så min bestemor tilbød seg å låne meg en bok ved navn Nålen, original tittel ”Dir Nadel”. Den boken åpnet et nytt spekter av sjangere med spenning, krig og kjærlighet. Jeg var overveldet over bøker som var så genialt skrevet. Jeg har det slik at når jeg er begynt å lese en bok klarer jeg ikke få meg til å legge den ifra meg, det er så spennende å lese. Da jeg reiste hjem fra Spania sankthansaften 2003 hadde jeg hatt gleden av å lese flere litterære verk fra andre verdenskrig.
I løpet sommeren 2003 dro hele familien min på ferie til Danmark. Vi kjørte til Oslo og tok danskeferga over havet til Danmark. Da vi var på ferga kjedet jeg meg noe grusomt, derfor spurte min mor om jeg ville ha en bok å lese i mens vi ventet på å ankomme København. Jeg lette i en ”altmulig” butikk som var fylt med bøker i store mengder. Jeg leste bak på omslaget av noen, men da fikk jeg øye på en roman som hadde blitt anbefalt av en rekke kvinnemagasiner som jeg abonnerte på da. Romanen het ”Vannmelonen” skrevet av Marian Keyes. Romanen er en av den nye typen jentelitteratur, feelgood- bøker, som har vokst frem i kjølvannet av Bridget Jones- bølgen, en genre som kjennetegnes av humor, selvironi og sex. Overalt hvor man er kan man finne disse typer bøker. De er å anbefale på det sterkeste, men er kanskje best egnet for jenter/kvinner. Hovedpersonene i bøkene er kvinner i begynnelsen av tredveårene, men bøkene er morsomme og svært underholdende for alle. Jeg har senere lest to til romaner fra denne forfatteren og en bok av samme sjanger, men skrevet av en annen forfatter. Det er en del bøker jeg har lest som jeg ikke har nevnt her, men det er fordi jeg ikke har fullført dem eller fordi de ikke har gitt meg noen litterær opplevelse som er verdt å huske. Den boken jeg holder på å lese nå heter ”Garps Bok” skrevet av John Irving. John Irving har en spesiell måte å skrive på. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men det er noe helt spesielt med hvordan han formulerer språket sitt i bøkene. ”Garps Bok” er full av humor, en roman som dirrer av dikterisk liv, av overskudd og vitalitet tvers gjennom alt det grusomme som hender. Boken ble utgitt på 70- tallet. Det er sikkert også en grunn til at jeg finner den så spennende fordi det er helt andre omgivelser. Handlingene finner sted i USA og i Wien, Østerrike. En meget bra bok som anbefales på det sterkeste..
Slutt!