Tentamen norsk desember vg3

3. Tolkning av Sigbjørn Obstfelders ”Byen” og Rudolf Nilsens ”Storbynatt
Av Nanna- Lill Røst

”Byen” er skrevet av Sigbjørn Obstfelder i 1883. I hans tekst forteller hovedpersonen om hvordan han opplever menneskene på denne tiden etter selv å ha vært isolert fra menneskeheten en stund. Den andre teksten er ”Storbynatt” av Rudolf Nilsen i 1925. I denne teksten beskriver hovedpersonen en natt han er ute i en storby gate og hans tanker rundt dette. Disse tekstene er veldig forskjellige på sin måte, og mye av det har med hvilken tid de ble skrevet på.
I ”Byen” forteller hovedpersonen at han er en mann som bor på fjellet og man kan tro at han har bodd der i mange år.
”Der farer en angst igjennem mig. Hvor er de nu alle? Hvad gjør de? Lever de end nu? Lever mine brødre, menneskene?” Fra oppgaven.
Her har han et øyeblikk der han får en slags panikk for å ha isolert seg så lenge og finner straks ut at han må ta toget ned til byen og menneskene. Da han kommer til byen beskriver han byen som veldig dyster og ødelagt. Menneskene er fattige, triste og alene. Man kan tolke denne teksten av Obstfelder som en naturalistisk fortelling. Her vil han ha fram elendigheten i samfunnet som var på den tiden det ble skrevet og hvordan menneskene blir framstilt.
”Er dette mine brødre, menneskene?” Fra oppgaven
Ved å stille dette spørsmålet vil han opplyse om hvor forferdelig han ser på menneskene og hvordan de har blitt. De er fylt av synd. Hovedpersonen blir redd og får angst av alle de menneskene som er rundt ham. Han konstaterer at menneskene er vanvittige, at de piskes av sin egen skygge. Denne teksten omhandler en mann som er isolert fra verdenen som kommer tilbake av angst for å ha mistet sine medmennesker, men kan tyde på at han flyttet på fjellet grunnet hans syn på menneskenes måte å være på. Da han kommer tilbake til byen får han mer angst over det han ser. Dette er en fortelling som vil beskrive det verste med denne tidas storbyer.
Teksten ”Storbynatt” av Rudolf Nilsen er motsetningen av ”Byen”. Her beskriver han en storbynatt der han går langs en lang gate. Han beskriver det som stille og mørkt og vakkert. Han høres lykkelig ut. På en måte kan det tolkes som at hovedpersonen i ”Storbynatt” er en av de typiske menneskene hovedpersonen i ”Byen” har angst for.

”En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved mig som en sulten klegg” Fra oppgaven
Dette kan tyde på en prostituert kvinne som henger etter ham. Noe hovedpersonen i den andre teksten så på som synd og sinnsyk menneskehet. En stor forskjell er stillheten. I ”Byen” er mannen fylt av bråk og elendighet, mens i ”Storbynatt” er det stille og lite mennesker. Mye av dette har trolig med at i Nilsens tekst virker mannen avslappet og glad i byen han bor i, mens den andre mannen er redd for byen og menneskene.
Tiden tekstene er skrevet på har trolig mye men beskrivingen av menneskene og byene. ”Byen ble skrevet i 1893”. Dette er trolig en modernistisk lyrikk mens ”Storbynatt” var sentrallyrikk. Dessuten fikk Nilsens tekst fram at han elsket byen og alt det menneskeskapte, motsatt av i Obstfelders tekst der man får inntrykket av at han ikke liker menneskene og det menneskeskapte, men foretrekker naturen og det naturskapte.
”I dette diktet viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, ja sin kjærlighet, til byen, til det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne.” Aschehoug, Grip Teksten, s.177.
Videre i Grip Teksten forteller de at det vanligste var i Norsk diktning at man bejublet naturen.
Begge disse tekstene er forskjellige og er skrevet med 32 års mellomrom. De omhandler mye av det samme, en natt i storbyen. Bare inntrykkene av byene og menneskene er forskjellige.

Knut Hamsun (1859- 1952)
Av Nanna- Lill Røst

Modernismen fant sted på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet i vesten. Modernistenes tankegang vektlegger menneskets evne til å skape, forandre og forbedre alle sine omgivelser. Dette ved hjelp av eksprementering, teknologi og vitenskap. Hamsun var opptatt av å skildre menneskene som de var framfor å skildre dem stereotypisk slik realistene gjorde. Dette gjorde ham veldig nyromantisk. Skillet mellom romantikken og realismen er at i naturalismen og realismen ble mennesket framstilt som et enkelt individ som var et produkt av miljø og arv. Også var det et sterkt syn på at skjebnen var determinert og veldig opptatt av samfunnsrelaterte temaer, som menneskenes slit med fattigdom og elendighet. I nyromantikken var forfatterne mer opptatt av hvordan mennesket var og hvordan sinnet og følelsene fungerte. Det ble sett på som enestående at menneskene hadde slike sterke følelser og dette kunne defineres som en menneskelig mystikk. Hamsun var en av de aller fremste nyromantikerne.
Da boka sult kom ut viste Hamsun at han var en ekte representant for nyromantikken. Her brøt han med den tradisjonelle skrivemåten og med dette startet han den nye litterære epoken.
Knut Hamsun ble oppvokst på Hamarøy i Nordland. Han bodde hos sin onkel som han mistrivdes sterkt hos. Onkelen var meget religiøs og streng. Hamsun flyttet fra onkelen sin da han var 15 år gammel etter mange rømningsforsøk. Han debuterte med en bok kalt ”Den Gaadefulde” som ikke ble noen stor suksess. Han flyttet til København der han håpet på suksess, men da han ikke slo igjennom flyttet han tilbake til Norge. Hamsun hadde en 4 års periode han bodde i USA der han tok flere forskjellige jobber som en vanlig immigrant. Da Hamsun bodde i København hadde han utgitt en liten del av romanen ”Sult” i tidsskriften kalt ”Ny Jord” i 1888. Teksten fikk mange flotte anmeldelser og en stund etter dette ble hele boka ”Sult” utgitt og med dette fikk Hamsun sitt litterære gjennombrudd.
Hamsun reiste rundt i Norge og holdte foredrag om moderne psykologisk litteratur. Han ønsket å markere seg sterkt, og ved å få dette til ville han nedkjempe forfatterne Henrik Ibsen og Aleksander Kielland, to av de fremste realistiske forfatterne i Norge. Han var spesielt ivrig på å overkjøre Ibsen som han mente skrev gammelmodig litteratur.
Hamsun møtte Adolf Hitler i 1943. Knut Hamsun var en av Hitlers favorittforfattere, og Hitler ble skuffet da han møtte sin favorittforfatter og Hamsun bare ønsket å prate om politikk. Av dette ble Hitler svært fornærmet og kastet Hamsun på dør. Knut Hamsun støttet tyskerne både under første og andre verdenskrig, som han viste ved at han skrev gjentatte tyskvennlige avisinnlegg under andre verdenskrig.
Hamsun hadde to koner i løpet av sitt liv. Da hans første ekteskap var med Bergljot Bech fra 1898- 1906. Med henne fikk han sin datter Victoria. Han giftet seg på nytt i 1909 med skuespilleren Marie Andersen, en 22år yngre kvinne. Han forble gift med henne til hans død, og med henne fikk han 4 barn.
Hamsun ble innlagt på psykiatrisk sykehus etter krigen da han ble mistenkt for å ha en sinnslidende sykdom. Legen friskmeldte Hamsun og sa at han ikke var sinnsyk på noen måte, men hadde ”varig svekkende sjelsevner” som ikke var strafferettslig tilregnelig. I ettertid har mange mistenkt at denne diagnosen var påtalemyndighetenes bestilling fordi de ville unngå pinligheten ved at en tidligere nobelspris vinner skulle bli fengslet.
Hamsun reiste til Nørholm som gammel. Han var både døv, hadde dårlig syn og slet med skjelvende hender. Han fullførte en bok han hadde startet med en tid tilbake kalt ”Paa Gjengrodde stier”. Hamsun døde på sitt soverom i 1952 i Nørholm.
Hamsun har mistet noe av sitt rykte ved at han støttet nazistene under andre verdenskrig. Mange brant Hamsun bøkene for hans svik mot den norske nasjonen under krigen. Etter at krigen kom mer på avstand mildnet folks bilde på Hamsun. På Prestøy I Hamarøy pågår en bygging av ”Hamsun senteret” som skal informere om forfatterens diktning og liv. Dette er planlagt ferdig i 2009.





Kilder:
Nyromantikken:
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme#Kjente_modernister
Modernismen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme#Kjente_modernister
Knut Hamsun:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun#Oppvekst

Hurtigruten- Verdens vakreste sjøreise

Om hurtigruten:

Hurtigruten ASA er et selskap som opererer innenfor områdene Hurtigruten, Reiseliv, Kollektivtrafikk(ferge, hurtigbåt og buss). Dette er et tilbud som er veldig populært på sommerstid og tiltrekker seg mange turister til Norge. Hurtigruten anløper 35 havner fra Bergen til Kirkenes, og man kan også hoppe på en plass til et nært stopp. Det er mulighet til å ha med seg bil om man ønsker det for et ekstra tillegg. Her har du muligheten til å se den vakre naturen i Norge fra Bergen til Kirkenes. Her har man muligheten til å dra på konferansetur og gledestur. Hurtigruten kan kalles et flytende hotell eller cruise med fantastiske omgivelser.



Typer reiser/Pakker:
Hurtigruten tilbyr 3 forskjellige reiser, da den første er:

Bergen- Kirkenes- Bergen med en tidsperiode på 11 dager. Denne reisen har en prisgruppe fra 23850-27900 pr.pers på sommerstid avhengig av hvilken lugar man ønsker.

Det andre tilbudet er fra Bergen - Kirkenes. Denne turen har en varighet på seks dager. Prisen for en person er i en prisgruppe fra 16000-44000 pr.pers er også avhengig av hvilken lugar man ønsker og det siste tilbudet fra Kirkenes- Bergen ligger i samme prisgruppe som sistnevnte. Disse prisene er uten bil.
Prisene er relativt høy, men det er rimeligere om man er 2 på samme lugar eller om man reiser på vinteren. Hurtigruten får støtte fra staten på vinteren for at det er lite turister på den årstiden, så de får en årlig støtte for å kompensere for underslaget denne tiden. Ifølge Wikipedia er den årlige summen 1,9 milliarder.

Klokkeslettene er utrolig nok helt nøyaktige i alle byene. I Bodø ankommer den både kl 12:30 og kl 01:30. Den anløper kl 04:00 og kl 15:00. Om man da forestiller seg antall passasjerplasser tilgjengelig er det lett å forstå at de er rimelig tom på vinteren.

Aktiviteter og tilbud:

Noen av de mange utfluktene Hurtigruten tilbyr iløpet av seilingen er Havørnsafari, Spekkhoggersafari og Scootertur i Lappland. Ellers så har noen av de nyeste skipene basseng og boblebad.
Kjente utflukter i Bodø:
Rafting tur til Saltstrømmen: Når hurtigruta legger til kai i Bodø står det klar raftingbåter til de passasjerene som ønsker å bli med. Hurtigruta er i Bodø i ca 2 t og 30 min, mens turen med raftingbåtene varer ca i 2 t 15 min. Prisen for en slik utflukt er 870,-. Denne aktiviteten gjelder fra April til Oktober.

Tur til svartisen:
Ca en halvtime før Ørnes stopper Hurtigruten midt på havet der de ønskede passasjerene kan gå over i en annen mindre båt for å se på Svartisen. Prisen for denne utflukten er 900,- og den varer ca i 5t.

Litt historie:
Hurtigruten ble åpnet i 1893 med strekningen Trondheim- Hammerfest og det første hurtigruteskipet som startet med dette het DS «Vesteraalen». Det har alltid vært økonomisk statsstøtte for å drive Hurtigruten, da den begynte med 15000kr i 1893.


Klientell:
Det er mest passasjerer over 60 år som reiser på denne sjøreisen.

Spise:
Om man vil ha alle måltidene inkludert i prisen må det forhåndsbestilles, men de fleste velger å forhåndsbetale lunsj bufetten og heller betale middagen om bord.
Hurtigruta er veldig kjent for deres enorme lunsj buffet. Her har de alt fra varme kjøttkaker til stekt bacon og egg og en dessert buffet inkludert i lunchen. Mange ville kanskje kalle dette for en middagsbuffet.


Kilder:
Visitnorway.no
Hurtigruten.no
Wikipedia: Hurtigruten

Linker :

Film fra svartisen tur:
http://www.hurtigruten.com/no/default.aspx?side_id=715

Hva med Wergeland?

Henrik Wergeland, Norges nasjonalkall og symbolet på Norsk uavhengighet, ikke verdig en plass i norsk pensum?

Henrik Arnold Wergeland ble født i 1808 og døde i 1845. Han regnes som den største lyrikeren i Norge gjennom tidene, selv om han skrev både dramatikk, taler, historiske tekster, essays og prekener i tillegg. I år er det 200 år siden Wergeland ble født, og det feirer vi med et helt jubileumsår. Hvor mye vi har lagt merke til det, er en annen sak.

I 2006 var det 100 år siden Ibsen døde og det ble feiret med et meget markert og synlig ”Ibsen-år”. Mye pengestøtte ble bevilget til forskjellige kulturprosjekter som omhandlet Ibsen for eksempel teater, tv-serier osv. Dette gjorde at vi virkelig la merke til denne markeringen, mye mer enn vi har merket oss det pågående jubileumsåret til ære for Wergeland. Kanskje kan dette ha noe med at Ibsens dramatiske tekster lettere å få frem i lyset ved bruk av tv og teaterscener enn det er med Wergelands dikt, men vi mener likevel at det er tragisk at det har blitt gjort så stor forskjell på de to forfatterne.

Etter at kunnskapsløftet kom har norskfagets læreplan blitt svært endret. Før var det en liste over forfattere, kalt kanon, som elevene skulle lære om. Nå er ikke denne listen lengre en del av læreplanen, og derfor fryktes det at Wergeland vil bli glemt, eller overskygget av andre forfattere som f.eks. Henrik Ibsen. Ibsen er godt kjent internasjonalt, og er en anerkjent ambassadør for Norge. Mens Wergeland derimot har gjort mye betydningsfullt arbeid internt i landet.

Vi forbinder ofte Wergeland med 17.mai, barnetogene og barnas nasjonalsang. For at vi nordmenn skal få vite om hans store betydning for det norske språk og verkene hans er det viktig at vi lærer om han på skolen. Det ville vært forferdelig om alt han har gjort for Norge skulle gått i glemmeboken.

En debatt om hvorvidt sidemål bør være obligatorisk i den norske skolen har pågått i de senere årene. Det er derfor viktig at vi lærer bakgrunnen til det språket som finnes rundt oss i dag. Henrik Wergeland var en viktig aktør i den norske språkdebatten. Wergeland var en forkjemper for at det danske språket skulle fornorskes. Han mente at selv om Norge var i union med Sverige, var vi et selvstendig land med egen grunnlov. Og et selvstendig folk burde ha sitt eget språk, slik at vi kunne skrive slik som det var naturlig i forhold til det muntlige språket. Han mente også at det da ville være lettere og lære seg det. Dermed er Wergeland en viktig grunn til at språket vårt er som det er i dag, med to skriftspråk.

Wergeland jobbet for å bedre vilkårene for jødene. Gjennom lyrikk og flere tekster jobbet han iherdig han for å få opphevet jødeparagrafen i grunnloven, som nektet jøder adgang inn i landet. Blant annet med diktsamlingen ”Jøden”. Wergeland fikk imidlertid aldri oppleve at loven ble endret. Det skjedde først seks år etter hans død.

De fleste norske avisene i Norge er enige i at Wergeland er en verdifull person for Norge. Verkene hans om jødeundertrykkelse og toleranse er aktuelle også i dag. Selv om vi ikke lenger har noen jødeparagraf, har vi fremdeles utsatte grupper i samfunnet vårt. Både i Norge og i resten av verden. Det at Wergeland var tolerant mot andre folkeslag og religioner setter et godt eksempel for alle mennesker.

Det er viktig at Henrik Wergeland er med i pensum. Dette mener vi rett og slett på bakgrunn av at Wergeland har bidratt til å forme landet på mange måter. Vi mener ikke at Wergeland burde overgå Ibsen. Ibsen er en av de største forfatterne både i Norge og resten av verden, og også hans tekster er fremdeles dagsaktuelle. Men for det norske land er Wergeland vel så viktig. Wergeland spilte en vesentlig rolle i opphevingen av jødeparagrafen, han var innflytelsesrik i språkdebatten, og var en bidragsyter til å gjøre Norge til det Norge er i dag.

Marianne, Julie, Ingrid R, Nanna-Lill, Martin, Eirik og Iris.

Min sommer
En fortelling av Nanna-Lill Røst

Sommeren 2008 var en fin periode for meg. Jeg har blant annet flyttet, reist rundt Norden med bil og fått meg en meget trist og forferdelig nyhet. Jeg har forandret meg mye til det gode og føler jeg har vokst mye på de erfaringene jeg har møtt på.

Denne sommeren begynte med at jeg hoppet rett inn i jobbingen etterfulgt av en gjennomført oppussing av den nye leiligheten vår på Helligvær. Min samboer Marius kjøpte en 31 fots fiskebåt for et års tid siden, som er en oppgradering av den forrige. Han fullførte skolegangen i vår, så nå skal han fiske hele året. Av den grunn bestemte vi oss for å flytte til Helligvær slik at vi kunne tilbringe mer tid sammen, ettersom det yrket han har valgt krever hans hyppige tilstedeværelse. Dette var en stor forandring for meg, etter å ha bodd sammen i byen i den forrige leiligheten vår, men å bo på ei øy, det var noe nytt for meg.
Helligvær er ei øy 15 nautiske mil ( ca 3 mil) unna Bodø. Jeg kan forklare det på den måten at hvis du tar avstanden til Landegode, og deretter samme avstanden en gang så har du Helligvær. Helligvær består av 365 øyer, en for hvert år . Sørvær er hovedøya, og det er der vi har bosatt oss. Her finner du et flott fiskersamfunn der nesten alle mennene er fiskere, og alle reiser til Lofoten på vinteren for å samle opp kvoten sin. Om du ikke er fisker er det ypperlige muligheter for å pendle til byen.

Den nye leiligheten pusset vi opp dag og natt i ca 4 dager til vi var ferdige. Vi ble svært fornøyd med det endelige resultatet. Vi hadde omgjort en gammel leilighet som så ut som den var innredet på 60 tallet ( men egentlig i 81) om til en lys moderne leilighet. Etter alt slitet hadde vi en flott plass å bo. Vi fikk utleid den gamle leiligheten vår på Bjerkeng slik at vi slapp oppsigelsestiden og kjørte flere turer med alle sakene om bord i min svigerfars båt. Dette er en relativt stor fiskebåt på 40 fot. På turen oppover fikk jeg en forferdelig nyhet om at klassekameraten min Espen var død. Dette ødela en stor del av tiden rundt dette. Jeg var helt sjokkert i en god stund.

Samme dagen vi kom til Helligvær med flyttelasset fikk vi pakket ut alt sammen, og alle som kom innom leiligheten på besøk var overrasket over det vi hadde fått utrettet bare på knappe fem dager. Etter å ha bodd i nyleiligheten en stund føles det mer som en ordentlig husholdning siden den var betraktelig større en den forrige.
Et par uker etter oppussingen og etter utallige (føltes det som) vakter på jobb hadde jeg avtalt at jeg skulle bli med foreldrene mine, min 16 årige og 24 årige bror til Danmark. Noe jeg ikke hadde gjort på flere år, så jeg gledet meg litt til å gjenoppleve minnene fra tidlige ferier i livet mitt. Marius var nødt til å fiske i sommer så han kunne dessverre ikke bli med, så det var jo litt uheldig. Vi hadde blitt enige om at vi skulle kjøre gjennom Sverige siden det er litt mer å se. Vi stoppet på flere plasser å kikket å så og sammenlignet alt med det vi finner i byene i Norge. Den første plassen vi besøkte over lengre tid var en øy som het Morsø i Danmark. Her var det veldig idyllisk og koselig. Den første kvelden koste vi oss med ost og deilig Morsøvin. Vi ble her i tre dager, deretter etterfulgt av Sæby, en fantastisk liten by nær Skagen i Danmark, her var vi i 7 dager. Jeg er ikke vant til å bo sammen med så mange mennesker på en gang så det kan uheldigvis bli litt «trangt» av og til.

Jeg og mine to brødre reiste deretter hjem med fly fra København. Mine foreldre skulle være igjen en dag i København for så å reise på en spontan tur til Kiel. Jeg syns det var fantastisk deilig komme hjem og møte Marius igjen og komme hjem til min plass.

I begynnelsen etter jeg hadde flyttet til Helligvær føltes det som jeg var på ferie. Det er jo veldig fint her og kanskje en representant for norsk idyll. Grønt gress, fiskebåter og naust. Mange blir veldig overrasket på det grunnlaget at jeg har valgt å flytte hit og hvor kjedelig det må være. Men det er faktisk mye mer å gjøre her og flere mennesker man har nærkontakt med. Jeg var en av dem med de samme meningene før. Men jeg tror det er sunt å prøve flere ting slik at man kan få et mer rundere syn på ting. Jeg har vedlagt et par bilder av Helligvær. Det første er tatt en høst natt. Det bruker å bli en del tåke på bakken når det er kaldt.
Alle disse erfaringene er noe jeg setter pris på og noe jeg tar med meg. Selvfølgelig kommer jeg alltid til å huske Espen, den flotte klassekameraten min som var så uheldig å bli tatt fra verden ufrivillig i så ung alder. Dette er noe som virker som en vekker med å ta vare på hverandre. Men også det at familien er noe man må prøve å få mer tid til selv om det er veldig hektisk akkurat da. Jeg har også lært at et prosjekt som virker veldig tungt og krevende er enklere om man er to og hjelper hverandre å se positivt på det

Sommertekst

Endelig har sommeren kommet
sola er framme og tempen er her
grillen er varm og strupen er klar
ned skal pølsa og drikken sile
kos på altanen, da skal vi hvile

Inne er varmen sterk i hjemmet
ute vi liker best å henge
I solveggen vi blir brun
så veldig fin og sunn
av og til svidd og brent av naturen
med glad er vi uansett
iallefall vi som har litt vett=))

Vesle Pernille

Hun ventet, og ventet som hun gjorde hver eneste dag. Men i dag kom det heller ikke noen tråkkende inn på kjøkkenet. Hun lyttet og lyttet, men like stille var det ennå.
Pernille satt ved kjøkkenbordet, med den lille katta hun hadde, Saga het den. Hun erindret sine foreldre som en gang hadde vært på dette kjøkkenet, satt på disse stolene og pratet i dette rommet. Hun var ikke overrasket over at de hadde forsvunnet slik som de oppførte seg. En gang hadde Pernille kommet ned i stua da foreldrene hennes hadde lagt i hver sin vaskebalje blandet med gress og olje, som de smurte seg godt med og marinerte sine bleke kropper. De insisterte på at de skulle frigjøre kroppene sine fra alt det vonde med denne renselsen.

Disse foreldrene var ikke akkurat som andre foreldre. De fryktet sola så de gjemte seg alltid under en paraply med farger som regnbuen når det var sollys ute. I tillegg til den fargerike paraplyen hadde de svarte magikerhatter også.

Pernille hadde stelt fint i den lille potetåkeren i hagen. Der hadde hun tilbrakt mange timer, men hennes favorittplass var å ligge i jordbæråkeren, og drømme seg etter himmelen. Hun kunne ligge i timevis å se på skyene og alle de rare formene de utrettet etter hvert som vinden blåste. Hun kunne forestille seg selv på en eng av skyer, fri som fuglen, med katten Saga sammen med seg. Saga var hennes beste venn.

Pernille hadde først vært alene etter at foreldrene hennes dro. Den første tida alene hadde hun tråkket ned alt gresset i hagen, hun hadde vannet alle plantene og hun hadde ryddet hele huset.
Hun hadde også funnet mye spennende oppe på loftet. En eske hun fant som hun kalte Jalmaresken var en av de kjæreste tingene hun hadde. Oppi denne hadde hun funnet to bergkrystaller, en tynnstrømpe med et broderi av en øgle på i grønn, og et kart. Hun tok fram denne esken hver kveld før hun la seg i køyesenga på altanen og så gjennom alle tingene på nytt. Hun hadde tenkt å reise som en prinsesse med begge bergkrystallene i kronen sin, med den grønne tynnstrømpen på foten og kartet i den andre hånden for å føre seg riktig fram rundt hele verdenen. Hun ville hoppe på skyene helt til hun fant foreldrene sine. Saga skulle også bli med, ja hva var hun uten Saga. Katten hun kunne hun stole på, Saga som alltid kom hjem.
Huset til Pernille var plassert i skogen så hun møtte aldri noen andre mennesker. Hun hadde en gang møtt en gammel tante som hadde kommet på besøk da foreldrene hennes ennå var her. Pernille likte ikke tanten, hun var ikke snill. Hun ville alltid at Pernille skulle sitte inne på rommet sitt hele tiden å lese i bøker, men det hun ikke visste var det at Pernille kunne ikke lese. Hun ville heller ikke lære å lese, hva skulle hun med det uansett når hun skulle reise rundt hele verdenen på skyene som en prinsesse.
Tanten ville heller ikke la henne spise og drikke det samme som foreldrenene fikk, noe som gjorde at Pernille følte seg veldig utilpass.
Pernille hadde lagt seg ved jordbæråkeren. Hun så på skyene og drømte seg bort. Plutselig så hun en ilder som pratet til henne. ”Hei Pernille, hva gjør du her ute på skyene?”, sa den i en munter tone. ”Jeg skal reise rundt verden jeg, vil du bli med, så kanskje du får låne bergkrystallen min?”, sa Pernille håpende. ”Nei, jeg må nok hjem, har ikke tid til sånt”, sa han fortsatt i samme toneleie. ”Vi får ha det til gode da”. ”Ja det kan vi”, svarte Pernille. Hun kikket ned på Saga, katten som alltid var optimistisk.
Hun våknet til hverdagen igjen, det var vel på tide å vanne potetåkeren. Pernille med sine ti år hadde lært seg å bli en flink gartner de siste to årene, ennå sin unge alder. Hun mente hjelpen hun hadde fått var fra biene og humlene, og svanene nede ved svane dammen der hun fisket småfisk med trestanga hun hadde laget seg.
Pernille levde et ensomt liv, men hun trivdes allikevel. Katten Saga hadde det fint i det store huset. Pernille var for det meste ute så Saga holdt seg inne det meste av tiden. Saga sov og koste seg for det meste i den store senga til foreldrene til Pernille.
Pernille hadde funnet Saga rullende i en vaskebøtte nede ved svane dammen da hun var kattunge. Pernille kunne relatere seg til Sagas situasjon og hadde alltid tenkt at de var like. Begge var forlatt, men uten hverandre var de ikke mye.
Pernille la seg i hengekøya med Saga og Jalmaresken i fanget og så opp på den mørke himmelen med stjerner så mange.
Hun tenkte igjennom den morgenen for så lenge siden, da huset var helt stille. Da satt hun seg ved kjøkkenbordet og ventet.